Klatring

Hei kjære leser!

I dette innlegget skal du få delta på en reise gjennom klatringens historie i form av opphavet og utstyrsutvikling.

Det var vår første tur som b3 studenter og det var buldring som stod på agendaen. Vi skulle buldre ute i Ål. Dette var en førstegangs opplevelse for meg og mange andre i klassen. Vi campet på Stataslåtten camping som ikke var langt unna buldrefeltet (eller nøttefeltet på norsk).  Vi hadde to dager med buldring ute der vi fikk en gjennomgang i ruter, vanskelighetsgrad og teknikk, så var det egentlig fritt fram og få mest mulig mengde.

Dag to hadde vi også fokus på buldring i seg selv men også det å se linjer og lage sin egen linje ved å pusse ned steinen for mose og rusk og definere tak og lage en fin bulderrute. Veldig lærerikt og gøy 

Her er et bildet tatt av Are. Mitt første forsøk på min første hjemmelagde bulder rute.

Her ser vi Tom (ass) nøtte seg opp steinen mens lærer Espen ser på med ivrighet og spenning.

Klatretemaet ble fordelt på to turer. Der vi først var i Ål og hadde om buldring og fikk buldret, deretter hadde vi en uke på kvam der klatring i høyden var i fokus. Vi skulle lære oss mye om sikkerhet, rappelfeste, rappellering, topptauanker, og standplass. Sikring og led klatring. Det var en fin uke hvor man fikk en del mengde og ble introdusert i knuter og teknikker som for meg er med på å redusere min frykt for høydeklatring. 

Videre skal jeg fortelle litt om klatringens historie i Norge og hvordan utstyr har vært med på å definere den moderne klatringen.

Klatringens historie:

Jeg sier HEI! (hei!)

Det var fint å treffe deg.

Skal vi rusle samme vei,

Og ha det hyggelig sammen.

Klatring er ingen nytt fenomen, det har mennesker holdt på med i lang tid. Men klatring for klatringen sin del er et resultat av menneskets trang til å oppleve uoppdagede steder. På midten av 1800 –tallet og til starten av 1900 – tallet var dette hensikten med klatring, nettopp det å oppdage det uoppdagede og det var den enkleste vei som var veien. Videre utover på 1900- tallet får man en endring i holdning og utstyr i klatring, det er ikke lenger bare å nå toppen, men siden utstyret tillater det så kan man nå klatre direkte linjer rett opp veggen, der skyhooks og banke borer, før det i dag handler om vanskelighetsgrad på godt sikret borebolter eller veldig hard buldring.

Den norske klatresporten starter med tindesporten, her også var målet å oppdage det som var uoppdaget, stå der ingen før hadde stått, bestige de mest utfordrende toppene man kunne finne (Grimmeland 2004). Falketind blir sett på som den første tindebestigningen i Norge, og ble gjennomført av C. Boeck og B.M Keilhau. Dette var to vitenskapsmenn som skulle drive forskning, men bestigningen var av sportslig interesse og ble gjennomført i 1820. Det er ikke før W.C slingsby og dansken C. Hall bestiger topper i flertall, på 1870 tallet det blir registrert tindebestigninger for alvor. Og interessen for tindebestigning og klatring begynner for alvor å ta form. Men det var engelskmenn og dansker som lærte opp norske bønder til (Grimmeland 2004).

Klatringens historie kan sees i fire epoker, der vi har Den klassiske epoken fra 1860 – 1908, så Gullalderen fra 1908 – 1930. Deretter får vi Den nye tiden fra 1930 – 1955 og til slutt den Moderne tid som er fra 1955 – 2005 >. Jeg skal fokusere på den moderne tid og spesielt på utstyrets virkning på klatringens utvikling.

Den moderne klatring

Da klatring enda var en ung sport var ikke utstyret ment for den klatringen vi har i dag. Man hadde hemp tau knytt rundt livet, sikringer var basert på knuter og steiner. Enkelt og greit skulle man ikke falle som førstemann, da kunne det gå virkelig gale. Men mye har skjedd og utstyret har blitt så bra utviklet at man kan klatre deretter. I stedet for å være redd for å falle så kan man klatre så hardt og vanskelig at et fall vil være nesten uungåelig for å oppnå treningsutbytte eller utfordre sin absolutte kapasitet.

Utstyret:

Klatresele:

Nå bruker man klatreseler som er anatomisk utformet for å være komfortable, lette, og enkle å bruke. En moderne sele har både feste rundt livet og rundt hoftene. Ved fall vil selen bidra til å løfte føttene slik at man kan sette de i veggen før kroppen treffer og vil være med på å gi et dynamisk fall.

Klatresko:

På 1960-tallet ble spikerstøvler byttet ut med Vibram-såle, oppkalt etter Italieneren Vitale Bramani, som patenterte sålen i 1937. Etter det har skoene gradvis utviklet seg til slik vi kjenner de i dag.

Bolter:

Etter hvert som folk testet grensene for hvilke fjellsider som kunne klatres, søkte de ut nye måter å sikre seg på om de skulle falle. Til å begynne med var det mest vanlig å bruke det som kaltes “naturlig beskyttelse”. Det vil si alt langs ruten som kunne brukes til å sikre et tau uten å skade det eksisterende miljøet.

Etter hvert ble boltene utviklet for å gi klatreren noe å spikre i fjellet som tauet kunne festes i, som ville fange en klatrer i tilfelle fall. Klatring med disse var sikrere enn å sette inn steiner med tau knyttet rundt (en steinkile) i små sprekker og håpe de ville kunne holde lasten av et fall (SNL, 2017).

Sikrer:

Når de etter hvert begynte med ulike sikringsmiddel begynte de også med taubremser. Den første taubremsen var enkelt nok en ring med hull til tauet. Taubremsen har også utviklet seg gradvis, og vi har nå flere typer taubremser.

En av de manuelle bremsene som kanskje er mest brukt er Petzl Reverso. Til sikring, rappeller, og spesielt til flertaulengdere er multibremsen fra Petzl helt topp (Petzl. 2018). Sammen med vanlig brems har man Grigri. En selvlåsende sikrer som låser når noen faller. Bedre for hms men kanskje ikke for hele forståelsen (Petzl. 2018).

Avslutting: 

Alt i alt var begge turene veldig lærerike og gøy. For en som ikke har buldret ute før og heller ikke drevet så mye med klatring så gir det mye mestring og den forståelsen man får når man får innføring i utstyret er med på å stole mer på utstyret og dermed utfordre seg mer.

Litteraturliste:

Bryhn, Rolf; Hohle, Per  og Larsen, Arne (2017) https://snl.no/fjellklatring

Grimmeland, G. (2004) En historie om klatring i Norge 1900-2000. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad                                     og Bjørke.

Petzl (2018) Belay devices and descenders. Henta den 02.10.18 frå: https://www.petzl.com/US/en/Sport/Belay-devices-and-descenders