Klatring
Hei kjære leser!
I dette innlegget skal du
få delta på en reise gjennom klatringens historie i form av opphavet og
utstyrsutvikling.
Det var vår første tur
som b3 studenter og det var buldring som stod på agendaen. Vi skulle buldre ute
i Ål. Dette var en førstegangs opplevelse for meg og mange andre i klassen. Vi
campet på Stataslåtten camping som ikke var langt unna buldrefeltet (eller
nøttefeltet på norsk). Vi hadde to dager
med buldring ute der vi fikk en gjennomgang i ruter, vanskelighetsgrad og
teknikk, så var det egentlig fritt fram og få mest mulig mengde.
Dag to hadde vi også
fokus på buldring i seg selv men også det å se linjer og lage sin egen linje
ved å pusse ned steinen for mose og rusk og definere tak og lage en fin
bulderrute. Veldig lærerikt og gøy 

Her er et bildet tatt av
Are.
Mitt første forsøk på min
første hjemmelagde bulder rute.

Her ser vi Tom (ass)
nøtte seg opp steinen mens lærer Espen ser på med ivrighet og spenning.
Klatretemaet ble fordelt
på to turer. Der vi først var i Ål og hadde om buldring og fikk buldret,
deretter hadde vi en uke på kvam der klatring i høyden var i fokus. Vi skulle
lære oss mye om sikkerhet, rappelfeste, rappellering, topptauanker, og
standplass. Sikring og led klatring. Det var en fin uke hvor man fikk en del
mengde og ble introdusert i knuter og teknikker som for meg er med på å
redusere min frykt for høydeklatring.
Videre skal jeg fortelle
litt om klatringens historie i Norge og hvordan utstyr har vært med på å
definere den moderne klatringen.
Klatringens
historie:
Jeg sier HEI! (hei!)
Det var fint å treffe deg.
Skal vi rusle samme vei,
Og ha det hyggelig sammen.
Klatring er ingen nytt fenomen, det
har mennesker holdt på med i lang tid. Men klatring for klatringen sin del er
et resultat av menneskets trang til å oppleve uoppdagede steder. På midten av
1800 –tallet og til starten av 1900 – tallet var dette hensikten med klatring,
nettopp det å oppdage det uoppdagede og det var den enkleste vei som var veien.
Videre utover på 1900- tallet får man en endring i holdning og utstyr i
klatring, det er ikke lenger bare å nå toppen, men siden utstyret tillater det
så kan man nå klatre direkte linjer rett opp veggen, der skyhooks og banke
borer, før det i dag handler om vanskelighetsgrad på godt sikret borebolter
eller veldig hard buldring.
Den norske klatresporten starter med
tindesporten, her også var målet å oppdage det som var uoppdaget, stå der ingen
før hadde stått, bestige de mest utfordrende toppene man kunne finne
(Grimmeland 2004). Falketind blir sett på som den første tindebestigningen i
Norge, og ble gjennomført av C. Boeck og B.M Keilhau. Dette var to
vitenskapsmenn som skulle drive forskning, men bestigningen var av sportslig
interesse og ble gjennomført i 1820. Det er ikke før W.C
slingsby og dansken C. Hall bestiger topper i flertall, på 1870 tallet det blir
registrert tindebestigninger for alvor. Og interessen for tindebestigning og
klatring begynner for alvor å ta form. Men det var engelskmenn og dansker som
lærte opp norske bønder til (Grimmeland 2004).
Klatringens
historie kan sees i fire epoker, der vi har Den
klassiske epoken fra 1860 – 1908, så Gullalderen
fra 1908 – 1930. Deretter får vi Den
nye tiden fra 1930 – 1955 og til slutt den Moderne tid som er fra 1955 – 2005 >. Jeg skal fokusere på den
moderne tid og spesielt på utstyrets virkning på klatringens utvikling.
Den
moderne klatring
Da klatring enda var en ung sport
var ikke utstyret ment for den klatringen vi har i dag. Man hadde hemp tau
knytt rundt livet, sikringer var basert på knuter og steiner. Enkelt og greit
skulle man ikke falle som førstemann, da kunne det gå virkelig gale. Men mye
har skjedd og utstyret har blitt så bra utviklet at man kan klatre deretter. I
stedet for å være redd for å falle så kan man klatre så hardt og vanskelig at
et fall vil være nesten uungåelig for å oppnå treningsutbytte eller utfordre sin
absolutte kapasitet.
Utstyret:
Klatresele:
Nå bruker man klatreseler som er
anatomisk utformet for å være komfortable, lette, og enkle å bruke. En moderne
sele har både feste rundt livet og rundt hoftene. Ved fall vil selen bidra til
å løfte føttene slik at man kan sette de i veggen før kroppen treffer og vil
være med på å gi et dynamisk fall.
Klatresko:
På 1960-tallet ble spikerstøvler
byttet ut med Vibram-såle, oppkalt etter Italieneren Vitale Bramani, som
patenterte sålen i 1937. Etter det har skoene gradvis utviklet seg til slik vi
kjenner de i dag.
Bolter:
Etter hvert som folk testet grensene
for hvilke fjellsider som kunne klatres, søkte de ut nye måter å sikre seg på
om de skulle falle. Til å begynne med var det mest vanlig å bruke det som
kaltes “naturlig beskyttelse”. Det vil si alt langs ruten som kunne brukes til
å sikre et tau uten å skade det eksisterende miljøet.
Etter hvert ble boltene utviklet for
å gi klatreren noe å spikre i fjellet som tauet kunne festes i, som ville fange
en klatrer i tilfelle fall. Klatring med disse var sikrere enn å sette inn
steiner med tau knyttet rundt (en steinkile) i små sprekker og håpe de ville
kunne holde lasten av et fall (SNL, 2017).
Sikrer:
Når de etter hvert begynte med ulike
sikringsmiddel begynte de også med taubremser. Den første taubremsen var enkelt
nok en ring med hull til tauet. Taubremsen har også utviklet seg gradvis, og vi
har nå flere typer taubremser.
En av de manuelle bremsene som
kanskje er mest brukt er Petzl Reverso. Til sikring, rappeller, og spesielt til
flertaulengdere er multibremsen fra Petzl helt topp (Petzl. 2018). Sammen med
vanlig brems har man Grigri. En selvlåsende sikrer som låser når noen faller.
Bedre for hms men kanskje ikke for hele forståelsen (Petzl. 2018).
Avslutting:
Alt i alt var begge turene veldig lærerike og gøy. For en som
ikke har buldret ute før og heller ikke drevet så mye med klatring så gir det
mye mestring og den forståelsen man får når man får innføring i utstyret er med
på å stole mer på utstyret og dermed utfordre seg mer.
Litteraturliste:
Bryhn, Rolf; Hohle, Per og Larsen, Arne (2017)
https://snl.no/fjellklatring
Grimmeland, G. (2004) En
historie om klatring i Norge 1900-2000. Bergen: Fagbokforlaget
Vigmostad
og Bjørke.
Petzl
(2018) Belay devices and descenders. Henta den 02.10.18 frå:
https://www.petzl.com/US/en/Sport/Belay-devices-and-descenders
Kommentarer
Legg inn en kommentar