Vinterskogs tur
Datoen var 05.02.18 og det var tid for årets første tur med klassen. Sesongens første vintertur med klassen, så folk var litt spente på hvor mye man skulle pakke med seg av klær. Jeg hadde akkurat fått meg en ny vinterpose som har komfort til 29 minus, så var ganske sikker på at jeg skulle være varm på natten. Det viste seg at jeg skulle bli veldig varm på natten og måtte ha lufting hele tiden for å unngå å svette. Turen startet ved Haukåsen flyplass og skulle vare i 5 dager. Derfra skulle vi gå i et par kilometer opp til Lingesete hvor vi skulle slå leir. Jeg var på gruppe med Oda, Thor og Kristian, en veldig fin gruppe. Vi koste oss med bål og ablegøyer første dagen. Dag to hadde vi en del førstehjelpscaser (noe jeg skal skrive mer om senere) mens vi gikk mot Lingesetfjellet. etter vi hadde gjennomført siste casen begynte vi på egenferden som skulle vare de neste 3 dagene. Turen for vår del gikk ned til Dueskard, en flott plass hvor vi fikk brent bål og kost oss. Det var en veldig fin nedkjøring så vi gledet oss veldig til å gå opp igjen dagen etter, for å få litt deilig pump i lårene og rumpen. dag to og siste overnatting endte på Kongshauen, der sov Kristian og jeg ut under en tarp, det var veldig nice. Siste dag gikk ut på å komme seg ned til bilen og dra hjem. Turen bestod av fint vær, god mat, godt selskap og god læring i førstehjelp. Hensikten med denne turen var for å forberede seg på neste tur som skulle gå over Hemsedalsfjellet. Her skulle vi få gode teltrutiner, godt samarbeid og få testet utstyret!
Mål for denne turen:
Etter å ha gått igjennom litt førstehjelp i forelesning og fått prøvd oss på spjelking, bandasjering og mer, skulle vi nå få prøvd oss ute i praksis. Videre skal jeg skrive om hypotermi, siden det er noe av det mest kritiske vi kan komme over på vinterturer.
Hypotermi er en nedkjøling av kroppens kjernetemperatur til lavere enn 35 grader. På tur kan man skille mellom to måter; Akutt nedkjøling og langsom nedkjøling.
Akutt nedkjøling skjer på få minutter, for eksempel etter fall i kaldt vann eller hvis man blir begravd i et snøskred. Helst noe man absolutt vil unngå!! (Fauske og Bruland 2016, s 89).
Litteraturliste:
Fauske, L og Brulan, Ø (2016). Førstehjelp på tur. Oslo, Interface media AS.
Mål for denne turen:
- · Tilpasning av skiutstyr og skekk/pulk – skismurning og feller
- · Tips og råd med for å holde seg varm om vinteren
- · Vinterorientering
- · Bruk av bensin brenner
- · Leirliv om vinteren, teltoppsett, levegger, vinterbål og latrine
- · Skaffe seg erfaringar med eige utstyr og fellesutstyr
- · Praktisk førstehjelp med case på onsdagen
- · Eigenferd
Etter å ha gått igjennom litt førstehjelp i forelesning og fått prøvd oss på spjelking, bandasjering og mer, skulle vi nå få prøvd oss ute i praksis. Videre skal jeg skrive om hypotermi, siden det er noe av det mest kritiske vi kan komme over på vinterturer.
Hypotermi er en nedkjøling av kroppens kjernetemperatur til lavere enn 35 grader. På tur kan man skille mellom to måter; Akutt nedkjøling og langsom nedkjøling.
Akutt nedkjøling skjer på få minutter, for eksempel etter fall i kaldt vann eller hvis man blir begravd i et snøskred. Helst noe man absolutt vil unngå!! (Fauske og Bruland 2016, s 89).
Langsom nedkjøling kan skje over flere timer eller flere dager. Det er ikke uvanlig at det skjer på krevende vinterturer til fjells. Langsom hypotermi kommer ofte av manglende erfaring og dårlig forebygging (Fauske og Bruland 2016 s 89).
Når skaden først har skjedd er det lurt å handle raskt. For hypotermi har forskjellige grader og forskjellige måter å hjelpe på.
Hypotermi deles inn i fire forskjellige grader.
Mild (35-32 grader) - Moderat (32-28 grader) - Dyp (28-24 grader) - Ekstrem dyp (24> grader).
Ved mild hypotermi vil personen virke sløv, hakke tenner og ofte skjelve. Virke irritert og ha svekket dømmekraft. Det man først vil prøve på her er å få til aktiv oppvarming. Skifte til tørre klær hvis det er behov, og isolere. Er det dårlig vær ute sett opp et telt, bygg levegg, snøhule.. ett eller annet.
Moderat hypotermi begynner det å bli mer alvorlig. Temperaturen reduseres enda mer, og personen blir ofte ukritisk, irritert, sløv. Personen kan virke full. Noen vil få en trang til å ta av seg klærne siden de tror de er varme. Økt muskelstivhet, skjelving vil slutte. Lav puls, kan miste bevissthet. (Fauske og Bruland 2016, 90). Her igjen må man isolere i form av hytte, snøhule eller telt, prøve å få varmet opp kjernen, helst ikke bevege for mye på ekstremitetene for å unngå kaldt blod til hjertet. Men prøve å få varme tøy på. Ikke varme opp personen for fort!!! (Fauske og Bruland 2016).
Ved dyp Hypotermi vil personens hud være likblek og kald. Pusten er svak og langsom, pulsen vanskelig å skjenne. Stive lemmer og virker livløs. Behandling er mye det samme som med moderat hypotermi, bare at man må være enda mer forsiktig med oppvarming og beveging av person.
Ekstrem dyp hypotermi, da er det ikke noe man kan gjøre annet enn å unngå å forverre situasjonen. Da er personen så kald at man ikke klarer å varme opp i feltet, men må få personen til sykehus. Personen virker helt død, uten å være det (Fauske og Bruland 2016, s 91).
Dette var en veldig lærerik tur, og man fikk øvd seg på mye som lett kan forekomme på tur. Men hypotermi er absolutt en av de tingene man skal passe seg mest for. Skjer det uten å få gjort noe med det raskt nok kan det virkelig gå gale!.
Litteraturliste:
Fauske, L og Brulan, Ø (2016). Førstehjelp på tur. Oslo, Interface media AS.
Kommentarer
Legg inn en kommentar