Vigdalen

28 februar 2018 dro vi en tur til Vigdalen. Det var meldt mange minus og folk fryktet for sin helse i forkant av turen. Vi skulle egentlig på topptur den dagen, men siden det blåste og var såpass kaldt valgte vi å bli i leir og jobbe med skred, redning og S/M. Det var alle veldig glade for siden det var god temp i leir, solen steikte og vi koste oss. Dette var bare en overnatting, men på kvelden var det meldt 27 minus og stjerneklar himmel. Vi hadde valgt å lage taco på bål for å kose oss, det gikk greit, men alt var frosset. Så vi gjør ikke det igjen.. Rart hvor lett man tar det når det bare er en overnatting... Men men, det var en veldig lærerik tur hvor vi fikk prøvd oss på søk med og uten Sender mottaker i skred, lærte oss om innflygning og graveteknikker. Utrolig bra. første gang jeg har gjort noe sånt. 

Natten alle hadde fryktet ble kanskje en av de mest komfortable nettene for meg. 27 minus på natten gjorde at vinterposen min var god og varm, men ikke for varm.. måtte bare lufte litt. 

Dagen etter skulle vi dele klassen i to og dra på topptur. Det var to turer vi kunne velge mellom, Buskrednosi og Kattøro. Jeg valgte å gå til Kattøyro. Det ble en fin tur opp og en fin tur ned, sol hele veie og vi koste oss. 

Fin utsikt fra leiren 

Mål for denne turen var følgende:

• Tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel og artig skikjøring på topptur
• Få erfaring med kameratredning i snøskred
• Trygge veivalg organisering av gruppe på topptur
• Bålkos med sosial profil 

Videre skal jeg skrive litt om søk og redning.

Når man er på tur er det viktig at man har det nødvendige utstyret for deg og gruppen. Skal man på topptur på vinteren er det veldig viktig at alle i gruppen har med både Sender/ mottaker, søkestang og spade. Uten det er det nesten umulig å finne en person dersom han eller hun blir tatt. Minst like viktig er det å vite hvordan man bruker disse hjelpemidlene. Dødsulykker i forbindelse med snøskred skjer vanligvis på grunn av at ofrene får for lite oksygen, eller at personen påføres alvorlige skader mens skredet går. (Kristensen og lied, 2003). Etter at det har gått ca 15 minutter stiger dødsraten til omlag 90% så etter det er man nesten 100% sikker ferdig. Derfor gjelder det å vite hva slags utstyr man har med seg, og hvordan man bruker det!

Søk med søkestand:
Når man ikke har annet utstyr å søke med, må man ta i bruke søkestang. Det kommer ann på hvor mange man er, men man vil helst danne en linje, der en tar kommando og styrer når man skal frem og søke. Men man kan dele inn søk med søkestang i ulike faser.
1. Overflatesøk:
 Den første fasen kalles overflatesøk og er det viktigste du gjør! Veldig ofte ligger de som blir tatt av skred enten ved eller delvis ved overflaten. I Denne fasen skal man søke over hele overflaten og se etter gjenstander. Finner man noe skal det merkes. Finner man en stav, trekk i den og se om den henger fast i en person, hvis ikke sett den ned i snøen der du fant den.
I overflatesøket er det litt tilfeldig søking. Det menes med at man har i noen tilfeller sannsynlige steder en person kan ha blitt fraktet i snøskredet. Som rundt steiner og trær. Er man nok søkere så er det lurt å få noen til å søke rundt sånne områder fort (Landrø 2007). Søk etter andre slik du vil andre skal søke etter deg!!
2. Grovsøk:
Dersom overflatesøket ikke gir resultater, går man over på grovsøk. Sannsynligheten for å treffe med grovsøk anslås å være rundt 76% - 95% (Landrø 2007). Ulempen med denne metoden er at den tar mye tid, og som skrevet over så er det de første 15 minuttene som virkelig gjelder. Er man god til å ta ut primær søketeig så kan man redusere tiden betraktelig (Landrø 2007).
Når man skal utfør grovsøk gjøres det slik:
Stille seg opp på en linje, utstrakte hender og være fingertupp til fingertupp fra hverandre. Første søk: Søkestang føres vertikalt ned i snøen foran, maks dybde på 2 meter. (man søker ikke lenger ned for det tar lengre tid og sjansen for at noen er i live er betraktelig mye lavere)
Andre søk: Da tar man søkestangen til en av sidene, og deretter til andre siden.
Tredje søk  går man ca 70 cm fram og repeterer de to første. Det er bra at en tar kommando slik at det ikke blir kaos og uregelmessig søking (Landrø 2007).

Søk med Sender/Mottaker:
Søk med sender/mottaker er mye mer effektivt så lenge den du leter etter har S/M.
Har du med en gruppe på tur i skredutsatt terreng er det første man vil gjøre er å sjekke S/M hos alle. Sjekke at alle har og utføre en dobbel gruppetest. Der alle får sjekket at de både sender og mottar signaler.
Før man skal gjennomføre et søk må man alltid vurdere egen sikkerhet. Er det trygt å gå inn i skredet uten å utsette seg selv og de du har med i fare?
Vi vurderer det som sikkert denne gangen!
Før man begynner er det viktig at alle som skal inn i området setter sin S/M til Mottak, slik at man ikke går rundt og søker opp hverandre.
Det er ikke nødvendig at alle går rundt og søker, for da kan det også bli kluss. Her igjen så tar en styring og sjekker alle apparatene før folk beveger seg inn i skredet.
En Sender/Mottaker har en rekkevidde og det er viktig å kjenne sin egen søker.

Her ser man hvordan man skal bevege seg når man søker, enten alen (til venstre) eller med flere (til høyre).

Signalene til en S/M vil gå som et eple

S/M singaler. (Hentet fra forelesning)

Første fase vil man gå med S/M oppe med øret mens man roterer S/M, dette for å høre om man får signal og for å kunne se om det er noen objekter i skredet. Man roterer på S/M fordi apparatet sender ut signaler i forhold til hvilken posisjon den ligger i, vantrett eller loddrett.

Når man først har fått signal tar man apparatet ned til magen for å seg hvilken retning og hvilken distanse. Da vil man gå i en bue til man kommer til fasen som heter finsøk. 

Målet med finsøk er å finne frem til punktet med den laveste avstandsangivelsen og /eller høyest signal. Her skal man holde enheten helt nede med snøen, ikke rotere bare flytte rundt. Når du har funnet det punktet du tror den skredtatte ligger, markerer man og søker med søkestang for å finne den nøyaktige posisjonen. Når personen er funnet skal man grave vedkommende ut av snøen. Er man en gruppe bruker man vifte metoden. Man finner personen på ca 1 meter dybde, så flytter man seg en meter ut og begynner å grave i en vifteform. Hensikten er å ikke løfte på snø, men å flytte, og rullere på hvem som stør fremst å graver. En effektiv metode i forhold til forholde (Landrø 2007).

Dette er en youtube video som viser innflygning og litt finsøk. Kristian snakker om sjokolade, mens Marius filmer og lytter. 

 Marius filmer meg mens jeg driver med innflygning. Kristian snakker om sjokolade

Dette var første gang jeg brukte en søkestang og S/M for å finne folk i et skred. Man merker hvor bra det kan være å bruke en S/M hvis det skulle skje et uhell, og hvor effektiv man må være hvis man ikke har det. God organisering er viktig skal man gjennomføre et søk, enten man er en stor gruppe eller liten. En veldig lærerik tur. Håper jeg aldri får bruk for disse tingene men veldig bra å kunne hvis man gjør det!!

Litteraturliste:
Kristensen, K og Lied, K (2003). Snøskred Håndboken om snøskred. Oslo Vett og Viten AS
Landrø, M (2007). Skredfare. Oslo, Lundeby & Co. Bokbinderi